rundtur

Det ville seg ikke å logge inn på bloggen fra hostel-nettet. Det tapte vi jo noen tusen på i annonseinntekter. Er man toppblogger, så er man det. Siden dette skulle vise seg å være passe utfordrende nå i sluttfasen, regner jeg med at dette blir det siste innlegget.

Mandag 23. april møtte vi opp for å møte gruppen vår i San Francisco. Noe av det første guiden spurte om, var om mange var interesserte i å se Golden Gate Bridge. Vi rakk selvfølgelig opp hånden. Vi og ei til. Nedstemt. Vi har med andre ord vært i San Francisco uten å se broen... Vi var sju på gruppen, to fra Sverige, en fra Finland, ei fra Sveits og ei fra Østerrike, i tillegg til en stykk heftig guide kalt Marie.

Yosemite Valley

De første dagene lå vi i telt (satte de opp selv, kan du vel skjønne!) i Yosemite. Yosemite nasjonalpark var helt ufattelig skjønt; vi så de store trærne, dro på fjelltur for å se på elvefall (befant oss omtrent 2000 moh. på det meste), passet oss for bjørner og tente bål.

Her er vi, Lars Monsen!

The bachelor and the three graces + to

På onsdag gikk turen til Las Vegas. Der ventet rom med hver vår dobbelseng, partybuss, fonteneshow, New York, Paris, og all verdens galskap. Vi kan forresten flagde med å ha vært ute i Las Vegas, blitt passe pære, og brukt 24 kroner. Las Vegas var ganske konge!

Dette er Lisbeth. Med den der The Strip i bakgrunnen.

På fredagen dro vi videre til Grand Canyon. Det var helt klart det mest fantastiske med hele uken. Grand Canyon er helt ufattelig stort, og helt nydelig. Guiden vår ba oss om å lukke øynene, førte oss bort til et utsiktspunkt og ba oss om å se: hohoilell! Ja, tror ufattelig beskriver det hele. På lørdag sov vi ved Colorado River, den som er i bunnen av Grand Canyon, før vi kjørte til Los Angeles på søndagen. Der møtte vi igjen Runa og Inga, derfor oppførte jeg og Lisbeth oss som to jenter med barneskoleforelskelse.

Grand Canyon

I Los Angeles har vi vært på outlet, sett Hollywood-skiltet, lekt oss i Universal Studios og vært på Beverly center. Vi tar livet med knusende ro med andre ord. I morgen (fredag (aner ikke når dette blir publisert)) skal vi se Farmer's market og the Grove, før vi prøver å tvinge vekk all tåken innen lørdag sånn at Venice beach og Santa Monica beach blir verdt et besøk.

Klokken tre på mandagsnatten norsk tid begynner vi den lange reisen hjem. Det begynner vel å gå opp for oss hvor utrolig priviligerte vi er som har hatt muligheten til å dra på en sånn tur, oppleve så mye, besøke så mange land og møte så mange fantastiske mennesker. Men du og du, det blir godt å komme hjem og.
Tusen takk til alle som har fulgt oss på turen vår! Snakkes snart!

Gurimalla, nå er det akkurat to uker til vi er på vei hjem. Vi er trygt ankommet vårt siste land, og befinner oss i Boston. Neeida, må se hvor mye du følger med. San Francisco har levd opp til forhåpningene, som fra min side var svært så høye. Byen er kjempefin, med alt en skulle trenge av butikker og turistattraksjoner.

Den 19. fløy vi fra Suva i retning Los Angeles. Flyturen var ti timer lang, noe Lisbeth syns var kjekt siden hun storsov på bordet sitt store deler av turen. Vi fløy som nevnt over datolinjen, så det var en fryktelig lang torsdag. Vi landet i Los Angeles i ett-tiden, ganske disorienterte og lite klar for en amerikansk sikkerhetskontroll. Den viste seg mot all forventning heldigvis å gå glatt og raskt. Vi gikk omtrent rett til gaten, spilte litt fraværende yatzy før vi begge sovnet på gulvet, tungt og helt bortevekk (ja, vi kom oss på flyet).

Hostelet er veldig okei, og gleden var stor da vi hadde rommet for oss selv første natten. Den første hele dagen i byen brukte vi på shopping på Union Square og yoghurtis.I tillegg gjode vi en handel på gaten, altså hettegensere. På lørdag tok vi en trikk til Pier 39 og mengdet oss med our people (turister). Det var mye artig å se der nede. Lisbeth syns det var ekstra stas å få hjelpe til med et korttriks. Da koset hun seg da! Hun skyder forresten Stieg Larsson en stor takk, siden folk faktisk får til å si navnet hennes. Mine introduksjoner er ofte sånn: "Hi, Ingvild." "Immelin?" "IngV-I-L-D?" "Aha, Ingrid?" "Nailed it!". På trikken tilbake var det min tur til å sovne, sittende på gulvet mot en stang. Som du skjønner, ser vi ofte svært oppegående ut. På kvelden fant vi veien til en ekte 50-talls-Diner. Der var det utrolig hyggelig. Lisbeth var litt skuffet over at servitørene ikke brukte rulleskøyter da.

Pier 39 med Alcatraz fengsel og Golden gate bridge i bakgrunnen

I dag har vi egentlig bare dallet rundt, før vi bestemte oss for nok en gang å dra på kino. Der var vi vitne til et ekte amerikansk øyeblikk, da en dame reiser seg dramatisk opp, snur seg mot de bak seg og spør med kanskje årets mest desperate røst: "Why are you kicking my seat? What's wrong with you guys..?", etterfulgt av et plasskifte. Hun var så kjempeskuffet stakkar.

I morgen skal vi på tur igjen. Reiseruten blir San Francisco, Yosemite national park, Las Vegas, Grand Canyon, Colorado river og Los Angeles. Neste søndag er turen ferdig, og da har vi kun en uke i Los Angeles for oss selv igjen. Ønsk oss lykke til! Med andre ord, gi lyd fra deg! (Golden gate bridge skal vi se i morgen sammen med gruppen vår, om du stusset på at vi ikke har vært der).

Fiji er ikke den verste plassen å tilbringe dagene. Menneskene her er vanvittig hjelpsomme og smilende, og på hver en øy fikk vi velkomstsang på stranden. En senskade av hjelpsomheten er at vi sier thank you og sorry til alt og alle. Senest i går sa jeg sorry til en fyr fordi pennen jeg lånte ikke fungerte. Vi har vært på fire øyer, ekskludert hovedøyen. Bostandarden har vært veldig varierende, men maten har alltid vært god. Seriøst mødre, dere ville vært stolte om dere så alt det mystiske vi spiste.

Allerede første dagen møtte vi Inga og Runa, som også skulle på The ultimate lei. Turen hadde virkelig ikke vært det samme uten dem! Foruten en natt, hadde vi eksakt det samme opplegget. Vi hadde en del dager med regn, men det gikk bra. Som de rutinerte backpackerene vi er, var vi alltid utstyrt med en kortstokk.

Jeg tror jeg snakker for oss begge (Lisbeth driver med sisteliten-soling, og jeg er for lat til å gå de femti meterne bort for å spørre) når jeg sier at Beachcomber var favorittøyen. Det var den siste øyen, og vi hadde da typisk nok kun en natt der. Der hadde vi endelig firemannsrom, med eget BAD! De hadde til og med hotellsåpe! Og strøm hele tiden. For oss var det ganske luksus. I tillegg var det den såkalte "partyøyen", og det var ikke dumt.

Av aktiviteter var vi på tur til noen grotter. Jeg fikk klaus, og gikk ikke inn, men Lisbeth gjorde. I tillegg dro hun for å snorkle med haier. Hun er ikke helt rett, hun godeste Lisbeth. Om kveldene var det underholdning. De første kveldene var det noen konkurranser, og da var jo jeg i mitt ess. Det var forresten den første kvelden en gigantisk edderkopp fant veien inn på rommet vårt. Jeg ville ikke nevnt det hvis den ikke var ubehagelig stor. Lisbeth fikk ikke tilbake ansiktsfargen før dagen etter.

I morgen drar vi til San Francisco. Vi drar herfra 12 norsk tid, og reiser over datolinjen. Det blir ganske spesielt. Det betyr altså at vi kommer til å gå fra ti timer foran til ni timer bak. Nå er det under tre uker til vi er hjemme forresten. Forbered dere på å få handleliste.

Hei hjem! Vi er slitne, men lykkelige. Det er fordi vi nettopp spiste et ekstremt godt påskeegg. Det slet oss ikke spesielt ut da, det må vel heller fem land på to måneder ta på seg skylden for.

Nå er vi på andre siden av turen etter mitt skjønn. På torsdag gjennomførte jeg over all forventning fallskjermhoppet mitt, derfor ble dette litt andre siden. For å beskrive og forklare trenger jeg rare lyder, kroppsspråk og dvd'en fra hoppet, så det tar vi ansikt til ansikt!

I dag har vi i ekte kjernefamiliestil tilbragt dagen i en fornøyelsespark, siden vi tross alt er 13 år mentalt. Som to hodeløse høns fikk vi lokalisert riktig bussholdeplass og kommet oss dit. Det viste seg å være en rimelig liten fornøyelsespark, men også New Zealand sin største... Vi startet opplevelsen med 3D-kino-ride, som vi fant flaut mye glede i. Vi tok også tømmersklien, noe som var et stort steg i riktig retning. Du skjønner, ingen av oss er spesielt glad i berg- og dalbaner. Men siden vi er i tøff-tøffere-tøffest-sporet vårt for tiden, tok vi en da. Lisbeth var nesten like underholdende som den i seg selv (ja, det var litt rart ikke å ville ta berg- og dalbaner da en hoppet i fallskjerm dagen før, men i fallskjerm er det bare bakken en kan kollidere med. Svært betryggende).

Vi fant oss et sukkerspinn og dro på 180-graders kino, noe som egentlig bare var kvalmende. Lykkelig ble vi da den kinoansvarlige kunne fortelle at denne kinoen er den siste i verden, og skal stenges neste år. Men alt i alt en utrolig koselig dag!

Dokumentasjon. Her på den dramatiske tømmesklien

I går stekte vi hamburger i en kasserolle i mangel på utstyr, mens vi så første episoden av Paradise og utløste brannalarmen. God påske!

Et alvorsord. Nå har vi endelig sett statistikken vår, og fikk med det bevist hvor forferdelig dårlig flesteparten er på å kommentere. Så det så! Alvorsord slutt. Nå er vi i Auckland, på et helt ekte hotell med TV! Vi kaller dette en ferie fra ferien fordi vi endelig kan være på samme sted en hel uke uten å lage frokost sammen med halve Tyskland. Vi kom i går, derfor har vi svært lite å fortelle, annet enn at vi enda er i pysjen.

Vi har derimot noe annet, nemlig noen ekstremt kleine videoklipp. Enjoy! For all del, skjemmes. Og skru ned litt lyd... Uff!

Nå er bobileventyret straks med veis ende. I morgen leverer vi fra oss Betty gullende ren og sier takk og farvel til henne. Sist vi ga lyd fra oss var vi i Airlie Beach. Navnet til tross, der var det ikke noe strand som fristet spesielt. Manetsesongen er nemlig veldig gjeldende oppover kysten her. Etter Airlie dro vi til Townsville, som ikke imponerte nevneverdig med unntak av særdeles gode burgere. Derfor fløy vi videre til Innisfail, som det egentlig ikke er så mye å fortelle om, annet enn at Lisbeth fikk seg en velfortjent svømmetur mutters alene i campingbassenget.

På tirsdag på vei til Cairns dro vi innom Paronella park. Parken ble laget av en spanjol som emigrerte til Australia uten penger og det meste, med en drøm om å bygge noe for seg selv. Parken ble en stor suksess, og drives den dag i dag av et ektepar som "fant" igjen parken i regnskogen etter at den ble gitt opp. På onsdag var vi fremdeles i turisthumør og tok turen til Coffee Work, en plass med smaksprøver av kaffe, te og, viktigst, sjokolade. Der koste vi oss, og ble kvalme av oss selv nok en gang.

Slottet i Paronella park

Trollene i Paronella park

GRATIS SJOKOLADEE!

= sukkerkick

I dag, fredag, har vi vært og snorklet i Great barrier reef. Turen startet med en rullende 90 minutters tur ut dit med båt (så klart) der de leverte ut spyposer og solgte sjøsyketabeletter (kjøpte ja). Da vi kom ut til reefet leide vi noen deilige våtdrakter, fikk utdelt snorkleutstyr og la på svøm over Great barrier reef. Det var helt fantastisk! Reefet var fullt av farger og kule fisker. Vi tok også en 25-minutters tur i en semi-ubåt, hvor vi satt under havnivå og fikk se mer.

Godbitbildene sparer vi til senere!

I tre og en halv uke har vi sovet i denne bilen nå, og det har vært en intim og varierende opplevelse. Noen dager har vi ikke fått nok av Betty, mens andre dager, sånn som de siste dagene, klarer vi nesten ikke vente med å kaste nøkkelen inn til Autobarn Travellers og løpe alt vi makter i motsatt retning. Forrige uke drev vi til stadighet og voknet av at det regnet på oss, i tillegg til at det var kvelende varmt. Derfor har de siste nettene vært rene luksusen siden det både har kommet luft inn og vi har voknet tørre og blide (og veldig tidlig. Døgnrytmen vår passer bondelivet nå). Men alt i alt har vi virkelig koset oss!

Nå er det kanskje passende å oppsummere litt kjøreerfaringene våre her i Australia.

• Trafikksikkerhet veier tungt her. Skilt som ber oss om å ta en pause for å overleve kjøreturen er plassert over alt. Det verste så langt var et det stod "Rest or r.i.p" på.
• Å kjøre feil vei i rundkjøringer har vist seg å være overraskende lett.
• Kun en gang skjedde det at jeg kjørte på feil side på veien, og det var etter å ha svinget av motorveien inn til en øde bensinstasjon.
• Det er ganske optimistisk å tro at en kommer opp en hvilken som helst bakke i fjerdegiret med denne bilen.

I morgen skal vi finne oss hostel til tirsdag, før veien videre endelig går til Auckland, New Zealand, hurra!

En sånn der strand

Idyllisk frokost med Betty

Helt grei dag på enda en sånn strand

Sånn der jente på sånn der strand

I Noosa dro vi på kino, og i den anledning hadde Lisbeth selvfølgelig med oregano

Her kjører vi da. Vi gjør det av og til. Her regnet det da. Det gjør det av og til

Koselig

Tyypisk Lisbeth

Kjøpte oss Cornflakes i Hervey Bay (der var vi forresten på Fraser Island, verdens største sandøy) og da var hverdagsglamoren fullstendig

Etter at vi spiste cornflakes så vi litt (LITT) Revenge

Deretter slo vi ut vår romantiske seng baki Betty

Her er et av våre mange bad

Det var en gang to som skulle gå en tur på utkikk etter Main street.

De gikk og gikk,

men noe Main Street var ikke å finne

"øøøh", tenkte den ene

Da de to jentene fant dette skiltet, skjønte de at Main Street var langt unna

Derfor gikk de og kjøpe seg is tidlig en mandagsmorgen. Og levde lykkelig resten av livet

Her går vi. På et fortau. Spennende

Her går vi på en strand. Spennende. Ja, det er sånn vi går. Lisbeth foran og jeg bak, med mobilkameraet siktet inn på henne. Til en hver tid

Så hang vi litt til på en sånn strand. Det var rimelig greit

Lisbeth har fått litt spesiell bakdel i løpet av de siste ukene

Her forlot Lisbeth meg på en restaurant

Dette er det Australia gjør med deg.

Klem!

Hei! Det er kjempekoselig å lese kommentarene deres, vi sitter og smiler som de raringene vi er når vi gjør det.

Nå er vi i Noosa, etter en overnatting i Brisbane. Vi kom hit i går og blir til lørdag. De siste dagene har vært helt fantastiske! På tirsdag var vi på surfekurs som gikk overraskende bra. Vi begge stod på første forsøk, og nå er vi verdensmestre.

Viii!

Team Norge

I går var i Australia Zoo, og det var ganske konge. Vi klappet kenguru og, ikke minst, holdte koalaer! Sistnevnte førte til at Lisbeth smilte.. vel, enda.

I dag har vi bare slitt med å være på stranden. Jobbet hardt. Hvis det hjelper litt, så måtte vi gå derfra siden det yret. Vi har det fremdeles som plommen i egget! Nå venter en kveld med våre nye Noosa-venner. Over!

Byron Bay da dere! Vi kom hit på fredagskvelden, med plan om å kjøre videre tidlig mandag. Vi har allerede forlenget til tirsdag. Rimelig grei plass å være for å si det sånn. Ikke at vi utnyttet det noe spesielt på fredagen, da sov vi nemlig i halv titiden. Lørdagen ble brukt på stranden og litt rundt omkring i bysenteret. Jeg hadde mitt moment of pride der jeg bar en kasse med ø..nskebrus gjennom hele området fra "polet" (som forøvrig stenger kvart på tolv om kveldene) til campingen. Vi skulle ut en tur nemlig, med fire andre nordmenn. Til å være et land med så få, kryr det av oss. Nok en vellykket kveld!

Erkenorsk

I dag har vi gått opp til fastland-Australias østligste punkt. Det var så fryktelig dårlig vær, sånn at vi ikke kunne dra på stranden (litt overskyet) skjønner du. Oppe på klippen var det et fyrtårn som nå var et museum, og en sti bort til selve punktet. I tillegg hadde de verdens beste sjokoladeis der, og alle som kjenner meg vet at det er et tema jeg har peiling på. Lisbeth har det også bra her hun ligger sovende langflat og halvveis oppspist av mygg.

Vi driver og øver oss, snart blir gjørdetselv-bildene kjempefine

Vakkert øyeblikk!

På tirsdag er planen, i skrivende stund, å vende snuten mot Brisbane. Nå er det egentlig bare høydepunkt etter høydepunkt oppgjennom kysten her, det er ikke lett å være oss. Vi har vært kjempeheldige som bare møtte regnet i Newcastle, for nå regner det både sør og nord for oss.

Deler av Byron Bay

Nå har vi nok en potensielt vellykket kveld foran oss, samt en dag på standen. Vi må bare huske å ligge på magen, på grunn av vårt stadig voksende nyanseskille foran og bak.

Først og fremst; vi er ikke i Sydney lenger, og så ikke noe til flom. Vi er i Bellingen for øyeblikket, klare for vår andre natt i Betty (den kjære bobilen vår). På søndagskvelden vår tid landet vi i Sydney, rimelig klare for kræsjlanding i nærmeste seng etter 29 timer reising. Vi sov på et hostel kalt Wake up! Sydney, som absolutt alle må sove på hvis dere skal dit. Hvis du vil dele rom med seks-sju andre da. På mandag dro vi på guidet gåtur gjennom Chinatown, Darling harbour og ned til Operahuset. Derfra tok vi saken i egne hender og gikk hjem gjennom Pitt street, som viste seg å være farlig for to jenter som har levd i shoppingnekt siden forrige sommer. Sorry mamma... På kvelden ble vi med de på rommet vårt på hostelets bar, en ganske minneverdig opplevelse.

En uidentifisert bygning i Sydney

Etter noen timer med søvn tok vi turen til Manly, en halvtimes båttur utenfor Sydney. Der trosset vi regnet og dro på Manly beach. Målet var egentlig sjømannskirken, men den var selvfølgelig stengt. Det var på Manly vi så den første skikkelige matbutikken siden Cape Town, noe som reddet dagen til Lisbeth. Hun var i ekstase borte med brødhyllen. Innen vi var tilbake hadde vi fått noen nye og mistet noen gamle romkamerater. Vi tvang de til å spille kort med oss før vi dro ut. Kom hjem fire og hentet leiebil klokken ti. Helt om natten, helt om dagen!

Palm beach

Betty ja. Da vi endelig satte oss ned alene fremme i bilen, skjønte vi hvorfor dere sier at vi er modige. Men det gikk overraskende greit, mye takket være at vi skjønte at vi trengte GPS. Elsker GPS'en vår. Vi kjørte først ut til Palm Beach, der strandscenene fra Home and Away er spilt inn, før vi satte kursen mot Newcastle. Der regnet det og vi fikk ikke ladet noe, men det gikk veldig bra siden vi endelig fikk vasket klær og kjøpt pålegg. I dag ha vi kjørt hele dagen, med Byron Bay i tankene. Forhåpentligvis er vi der i morgen kveld, altså deres fredag morgen. Okei, nå tutet akkurat Lisbeth og vekte hele campingplassen. Uansett. Vi har lagt bak oss 66 mil på to dager, og er klare for en karriere som lastebilsjåfører. Vi savner dere!

Si hei til Betty!


"Seriøst Lisbeth?"

"Jepp."

"Seriøst Lisbeth?"

"Jepp!"